"Skal ho tante May-Liss fare jorda rundt??", sa ho Amalie i påska då det var bestemt. "Ja, det skal ho!", svarte syste. "Ehm..til og med til....til Nordpolen??!!", sa Amalie då. Sjølv om eg godt kunne tenke meg å helse på sjølvaste julenissen, vart Nordpolen valgt bort i den no ti månader gamle planleggingsprosessen eg og Torunn no har vore gjennom. Folk spør meg: "Må dokke drive å styre mæ å fikse alt muli sjøl når dokke ska ut på ei slik ferd altso? Ækje dæ masse styr?" Masse styr??!!, sei e. Ditte her hæ søren me vør drømmen min so lenge e kan huske. Dæ ækje nøke styr då. E hæ nytt kvart sekund. Å då hekje oss føre enda engong.

Mamma sa til meg for nokre månader sidan: "E hadde no egentli synst du kunna fønne de en jobb innen dæ so du hæ utdanna de te, men e førstend at dæ æ no dæ må skje hvis du ska ditta der." "Livet e nøke so skje mens du planlegg nøke anna, mamma.", svarte eg. Nokre veker seinare fekk vi alle flybillettane i posten. På det knallgule billettomslagsheftet stod det med tjukk, svart skrift: "Life is something that happens to you while you are buisy making other plans!", sitat John Lennon. Så derfor veit eg at eg var meint for denne turen og turen var meint for meg. Og dermed basta.